Sjelefredplassen

Hvordan beskrive lyset? Og den stille susingen, fuglene, lyden når man lukker øynene og trekker pusten dypt og vet: Jeg må tilbake til dette stedet. Øya hjelper meg å sanse det som gjør meg godt.

Ved havet vil jeg bo

Sjøen vaske strand og steina / Her kor æ vil bo /Lyset skifte, lufta leve / Her kan sjela gro / Lykka e et lån d'e sant / Men dagen e en gave / Og himmelen e så klar iblant / Rundt et hus ved havet [Halvdan Sivertsen]

Å kjede seg kreativ

Seløya har sin egen mystiske klokke. Den går i rykk og napp, ingen kan holde styr på den. Øya er av og til kjedelig. Stille. Saktegående. Men plutselig skjer det. Man vil teste noe, finne utav noe, løfte på en ny stein, gjemme seg på et nytt sted. Så løper tiden avgårde og man er helt til stede i sitt lille eventyr.

Endelig: Velkommen til oss! 

Dette er øya som lokket oss bort fra Oslo etter 17 år. Her bor vi og dette stedet unner vi andre å oppleve. Derfor kjøpte vi den gamle skolen på øya, som har stått tom og stusselig siden 2007. Det er tid for nye begynnelser. Sommeren 2020 åpner vi dørene etter en omfattende renovering. Hos oss kan du sove godt og gymsalen har blitt kafé og butikk. Men dette er ikke et hotell. Det er et helt unikt flerbrukshus der det alltid er viktigere hvem som er her enn hvor mange. Bygget er åpent året rundt og vi inviterer ferierende, ledergrupper, kreatører av alle slag til å hvile, bo og skape i havhapet, også over lengre tid. Kalenderen vil få mer innhold etterhvert, men første konsert er spikret. Vi håper du tar kontakt hvis du har ideer til arrangement, helger, kurs eller andre tiltak bygget kan brukes til.

Vil du bli med oss på eventyret? Du kan bli med i staben. Søk nå.

Varme blikk og hender, samtalene som løper avgårde og nye vennskap. Vil du være med i teamet vårt i den magiske åpningssesongen? Les mer her. Vi ser etter frivillige som vil bo gratis og har i tillegg en ledig lønnet stilling. En sommer helt utenom det vanlige venter!

Over står vi i døråpningen på bygget med den yngste jenta vår. Hun har funnet en gammel korpsuniform på loftet. Det er sommeren 2018 og drømmene spinner. Foto: Anniken Zahl Furunes, som har en helt spesiell rolle i dette prosjektet som interiørarkitekt.

Ei øy går ut frå den store dimma
og kjem imot oss
veldig i sine rørsler
men likevel roleg
roleg og stolt
som berre ei øy
så gammal som henne
vel kan vera
ho ser på oss
ho tenkjer før ho stoggar
og vert ståande
heilt stille
så stille står ho
som vel berre ei øy
kan stå stille
// Jon Fosse

Skolo nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å få siste oppdatering om hva som skjer!