I 2018 kjøpte vi en forfallen skole og flyttet 1000 kilometer nordover, fra Oslo til en liten øy i havgapet på Helgelandskysten. Vi, Ingrid Erøy og Remi Fagervik, valgte en annen hverdag for familien og ble gründere igjen for et nytt prosjekt her på lille Seløy. Det første året var et prøveår. Vi fikk for første gang oppleve mørke januar og alle tidene av året i sammenheng og jentene våre begynte på skolen her. Ville vi trives som fastboende? Holdt det med et prøveår? Svaret ble tydelig i form av en boligannonse: Etter et år solgte vi huset vårt på Ekeberg. Vi hadde knapt startet renoveringen og det var så mye vi gledet oss til.

Nå bor familien på fire her, med hunden vår. Og her har vi røtter. Både Remis pappa, tante og onkler har vært elever på skolen. Det er linjer bakover som skaper ekstra mening for oss. Lenger ned på siden kan du lese om Remis bestemor Mary og hennes innsats for øya og bygget Valhall. Vi er del av et lite, engasjert lokalsamfunn med mange kvalitetsmennesker. Samfunnsbygging eller stedsutvikling, mange ord kan brukes, men for oss og flere handler det om dette: Vi ønsker å skape et godt sted å leve.

«Vi har tro på Helgelandskysten, de små øysamfunnene og det lille, unike. Vi vet at mange lengter hit og da kan vi kanskje inspirere: Det går an å velge seg en annen hverdag».

Vi har kalt det nye konseptet Skolo og åpnet dørene i slutten av juni 2020, etter en vår med mye usikkerhet knyttet til pandemien og en ekstremt hektisk finale på renoveringen. Det var et mirakel at vi rakk å bli ferdige til sommeren. Men mirakler skjer. Og huset var fullt av takknemlige sommergjester på innenlandsferie. I perioder har vi tenkt at timingen var spesielt dårlig; et sosialt samlingssted ytterst på en øy. Nå er vi enda mer overbeviste om at den fredelige plasseringen, langt fra byen, er et av Skolos fineste fortrinn.

Selv flyttet vi inn i den nedlagte båtslipen vi renoverte i 2011 og har snart vendt oss av med å kalle den «hytta». Her treffer saltvannet vinduene når det blåser og man kan følge midnattssola til den dupper bak fjellet Lovund og lyser opp en ny sommerdag.

Den blafrende begynnelsen

Vi har gjort noe liknende før. I 2005 ble vi foreldre for første gang og etablerte et firma ved kjøkkenbenken. Det ene hang tett sammen med det andre: Svangerskapspermisjonen ble pussig nok en periode med skaperglede og ro. Vi drev kaffebar og butikk i vårt showroom/kontor på Ekeberg fra 2010 til 2018 og har alltid vært opptatt av lokalmiljø og samfunnet rundt oss, at man skal forsøke å bidra positivt som næringslivsaktør. BLAFRE har vokst seg stort. I dag selges matbokser, sekker, drikkeflasker og de andre produktene i hele landet og flere steder i Europa.

Vårsol og røtter: «Bare det skjedde noe, var det godt»

Historien gjentar seg på en måte på Seløy, det er ekstra morsomt. Remis pappa vokste opp på øya, med sine tre søsken og foreldrene Mary og Karl. I bygdeboka gjorde vi en fin oppdagelse, av et par som engasjerte seg i renovering av et bygg som betydde mye for de lokale:

«I 1964 ble Valhall omtalt som «falleferdig». Noe måtte gjøres. Det ble blåst nytt liv i kvinneforeningen som satte seg som mål å få skiftet ut de gamle trebenkene med nye rørstoler (...) De som trakk i trådene for å holde det hele i gang, var først og fremst Karl og Mary Fagervik (...) De to gjenreiste det hele, hun med sin imponerende innsats for å fylle huset med innhold, han også med sin hammer og sag slik at huset ble så tiltalende som mulig. Selv om de hadde hjelp, står det virkelig respekt av det over 50 år lange og uegennyttige arbeidet som diss to til sammen utførte på «Valhall», skriver Kåre Hansen i bygdeboka Øyfolket. Og videre: 

Hun startet og drev barneforeningen «Vårsol» og til hver jul var hun den som sto for innøvingen av de mange julespillene og juleforestillingene. Hennes motto synes å ha vært; «Bare det skjedde noe, var det godt».

Mary har en stor fanskare på øya, hun var avslappet, folkelig og varm. Karl døde allerede på 1970-tallet, mens Mary levde og elsket Seløya helt fram til 2005. Vi tenker ofte på henne, spesielt når vi går forbi nabohuset, eller «bestahuset» som vi kaller det. Vi tror hun hadde blitt glad for å se skolen ivaretatt og selv om bruk og funksjon blir annerledes, tar vi mottoet hennes til oss: Det skjer noe og det er godt!

Ps: Et helt eget tema er det hvorfor «Valhall» ble valgt som navn på huset til avholdslaget og misjonsfolket på øya. De de som vet det må gjerne ta kontakt med oss. Vi - og mange med oss - lurer fælt.

Vår bakgrunn

Vi har også hatt anstendige jobber. Ingrid har jobbet som innovasjonsredaktør og kommersiell direktør, hun ble i 2011 tildelt «Startknappen» som årets kvinnelige gründer og er også premiert som «Årets nyskaper» av redaktørforeningen. Remi er en sjeldent løsningsorientert produktutvikler som finner en vei - også for andre. SKOLO er et felles prosjekt, som BLAFRE var fra oppstarten. Remi er leder for hele byggeprosjektet. Vi holder kurs og foredrag om entreprenørskap, blant annet.