SELØY, Oktober 2021 © : Skolos utgangspunkt er å ta vare på våre fysiske omgivelser, i form av et gammelt bygg som får nytt liv, midt i naturen som omgir det. Dette er i seg selv en stor, bærekraftig operasjon: Å sette i stand kulturarv i stedet for å rive og bygge nytt. Samtidig er bærekraft, for oss, så mye mer. Det er ikke statisk, en fase man blir ferdig med eller en separat del av virksomheten. Bærekraft er ikke minst alt som skjer mellom husets fire vegger og det vi inviterer inn til, det handler om det vi skaper og det vi ønsker å bli. Vi ønsker at alle som besøker oss skal vite at utviklingen av konseptet skjer etter kriterier og rammer der bærekraft er helt sentralt og en selvfølgelig del av beslutningsgrunnlaget og inspirasjonskilden, kontinuerlig. All støtte til oss, alle inntekter, er verdifulle bidrag til visjonen og arbeidet du kan lese mer om her.

Bærekraft er ikke alltid så enkelt å definere. Mange bruker det på forskjellige måter og noen ganger kan man være uenige om hva som er bærekraftig. Disse samtalene er viktige. Vi er heller ikke perfekte i vår tankegang og drift. Men vi har forpliktet oss på å være ambisiøse og søke etter stadig bedre løsninger på dette området, i smått og stort.

«Eit menneske er inga øy, sitt eige heile; kvar ein er bit av eit kontinent, del av fastlandet» John Donne.

«Vern gjennom bruk», påpeker blant annet Kulturminnefondet som har støttet deler av prosjektet, og dette er også sentralt for oss .Vi tror levende lokalsamfunn skaper bærekraft og er bærekraft: Mennesker som inspireres til å flytte hit, bo her og bli en del av økosystemet og hverandres hverdag. Dette er en helhet og vi har derfor et holistisk perspektiv: Fysiske omgivelser, både natur og vårt renoverte flerbrukshus, er en ramme for kulturopplevelser, varsom turisme, hvile og skaperkraft. Produktutvikling skjer i en helt konkret setting. Trivsel følger hakk i hæl.  

Under kan du lese mer konkret om våre bærekraftsmål og blant annet hvilke av FN sine mål vi har valgt å integrere spesielt i Skolo.

Renovering i stedet for nybygg

Gjenbruk av bygninger er miljøvern i praksis. Å rehabilitere bygg påvirker miljøet halvparten så mye som å rive og bygge nytt, ifølge en ny SINTEF-rapport. De skriver at gjenbruk av bygninger vil være et avgjørende bidrag i det grønne skiftet. «Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede», heter denne rapporten og er laget på oppdrag fra Riksantikvaren. Riksantikvaren påpeker også noe interessant om kulturelle og historiske verdier, de mener dette må med i regnskapet: «Ved vurdering av miljøvennlige rehabiliteringstiltak bør de kulturelle og historiske verneverdiene tas med i betraktningen. Sosiale faktorer som lokal identitet og bevaring av kulturelle verdier er gode grunner til bevaring av fasader, detaljering, materialbruk etc., sier seksjonssjef Linda Veiby». Mer om rapporten her.

Den gamle bygdeskolen på Seløy har stor verdi for den lokale identiteten, blant annet. Det er umulig å verdsette verdien for mennesker som ser lys i vinduet på et bygg som har stått til forfall, og som man selv har vært flittig bruker av.

Kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i rapporten Bygg21 utarbeidet ti kvalitetsprinsipper for bærekraftige bygg og områder. Målet med disse prinsippene er å øke kunnskapen om bærekraft. Flere av disse prinsippene er allerede en del av vår driftsfilosofi og vi utdyper tre av punktene, som vi synes er særlig nyttige: 

• Gode bygg og områder stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser. «Å sikre gode bygg og områder handler om mer enn å sikre fravær av sykdom. Det kan stimulere til produktivitet, verdighet og trivsel og gir både god bedrifts- og samfunnsøkonomi. Mestring av livet er grunnleggende for helsen. Det psykologiske fenomenet Alliesthesia beskriver hvorfor det er nødvendig at sansene stimuleres av endringer i omgivelsene, for eksempel ulike temperatur, lukt, syns- og hørselsopplevelser. Mangel på slik stimuli reduserer livskvaliteten. Materialer, vegetasjon og lys er eksempler på omgivelser som påvirker sansene, beskriver rapporten».
• Gode bygg og områder har lang levetid. Det kan koste mer i første fase, slik Skolo også har valgt å bruke ressurser på arkitekter og gjennomtenkte løsninger. Dette forlenger imidlertid levetiden. Investering i kvalitet i materialvalg, god ventilasjon og langsiktige mål for driften, er bærekraft i praksis. Vi har flyttet til øya og legger store krefter i denne satsningen.
• Gode bygg og områder gir smart utnyttelse av arealene.  Skolo er et flerbrukshus som er skapt for å romme flere typer aktiviteter, fra overnatting til servering, workshops og bedriftsmøter, foreningstreff, fra kurs i verkstedet til yoga i den gamle gymsalen. Dette kan skape ringvirkninger for flere aktører og sparer miljøet for nybygg.

«We shape our buildings and afterwards our buildings shape us» Winston Churchill

Kultur som samfunnsbyggende kraft

Skolo har ambisjoner om å være et kulturbygg og er i gang med flere arrangementer og kurs, konserter og besøk av mennesker som kan gi ny kunnskap, impulser og opplevelser. Er dette bærekraft? Ja! For å jobbe effektivt med bærekraft trenger vi å motiveres som hele mennesker, også med sanser, følelser - og oppdagelser av nye perspektiver og tankemåter. Vi ønsker heller ikke å undervurdere kunsten som kan vise naturen på nye måter og minne oss på hvor heldige vi er som har disse vakre omgivelsene og møteplasser som legger til rette for samtaler om verdier og hverdag.
– Kultur kan kobles til hvert enkelt bærekraftsmål, men også måten vi tilnærmer oss målene. For eksempel kan kulturminnevern bidra til sirkulær økonomi, kritisk tenkning, mangfold, inkludering og gode økonomiske ringvirkninger, sier Line Solbakken (SPOR 2021) og mener kulturfeltet har en enorm samfunnsbyggende kraft, fordi kulturen bidrar til bærekraft i seg selv, men også kan være et verktøy til ny verdensforståelse, motivasjon og kreativitet.

FNs bærekraftsmål - hvordan vi bidrar og hva vi strekker oss etter

Lokal kultur og lokale produkter: Ansvarlig forbruk og produksjon (nr. 12)

Dette er FN sitt bærekraftsmål nummer 12 og her spesifiseres at målet er å «innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter». Skolo er allerede i gang med å skape lokale arbeidsplasser, fremme lokal kultur og lokale produkter og gjennom dette bidrar vi nettopp til dette bærekraftsmålet. Råvarer fra Helgeland, som kan formidle lokale matopplevelser og kvalitet, er en prioritet: Laks fra Vega, ost fra Fiplingdal, skinke fra Helgeland. Vi er også kunder hos øyas lokale matvarebutikk og ønsker å bidra til at øya kan bevare og utvikle dette tilbudet.

For oss er nettverk viktig, også med tanke på egen konseptutvikling og læring, og i 2021 fikk vi gleden av å huse en fagskolesamling for bærekraftige matopplevelser i regi av fagskolen i Nordland. Samme fagmiljø arrangerer også Arktisk Mat, og begge deler bidrar til bevisstgjøring, utdanning og lokal matglede.

Vi tror også at sakte turisme og langtidsopphold er mer bærekraftig enn gjennomfartsbesøk. Vi tilbyr derfor insentiver ved bestilling som oppmuntrer til lengre opphold. Majoriteten av gjestene våre sommeren 2021 valgte ukesopphold. Tre netters opphold var minimum for øvrig i høysesong. Dette stimulerer også til bruk av flere tjenester og tilbud lokalt ved besøk og er med på å oppfylle vårt mål om «varsom turisme».

Bærekraftige lokalsamfunn (nr. 11)

FN sitt bærekraftsmål nummer 11 handler om å skape lokalsamfunn som er «inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige». Punktet handler om tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, som vi har skapt og utvikler helt konkret på Skolo. Punktet understreker også viktigheten av å «støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved  å styrke nasjonale og regionale planer». Sosiale forbindelser mellom spredtbygde områder og byer, er noe vi forsøker å bidra til særlig gjennom sosiale arenaer og kulturopplevelser som trekker gjester til øya fra regionen og nasjonalt.

Stoppe klimaendringene - historiefortelling og bevisstgjøring (nr. 13)

FN sitt bærekraftsmål nummer 13 har et eget punkt om å «styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette». Å styrke bevisstgjøringen handler om samtalene vi inviterer til, arrangementene vi gjennomfører - som kurset i reparasjon og gjenbruk av tekstiler høsten 2021.

Unge i arbeid: Anstendig arbeid og økonomisk vekst (nr. 8)

FNs bærekraftsmål nummer 8 handler blant annet om viktigheten av å skape nye arbeidsplasser: «For å bekjempe ulikhet i verden må alle ha jobber. For at det skal kunne skje må vi skape en rettferdig økonomisk vekst og nye arbeidsplasser. Det betyr at vi må inkludere de unge i arbeidsmarkedet, sørge for fast og trygt arbeidsliv, legge til rette å få flere kvinner i arbeid og redusere uformell og svart arbeid». Vi har flere lokale ungdommer i sving hos oss og vi satser på helårsdrift.