Prosjektering, renovering og påbygg, 2018 - 2020
Arkitekter: Yashar Hanstad og Fredrik Asplin, Agraff (tidligere Tyin tegnestue)
Interiør: Anniken Zahl Furunes, besøk nettsiden hennes her.
Støttepartnere: Innovasjon Norge, Kulturminnefondet, Herøy kommune (næringsfondet)
Lys i vinduene
La oss begynne med slutten. I 2007 ble Seløy skole nedlagt. Etter over 50 år var det slutt. Debatten i forkant hadde vært intens og sår, noen kjempet for å beholde skolen, andre ønsket ikke at barna skulle være eneste elev på sitt trinn. Det var for få barn på øya og beslutningen ble tatt: Elevene skulle flyttes til Herøy sentralskole, en ganske liten busstur unna, det praktiske ordnet seg. Men et bygg sto plutselig tomt og årene gikk, det ble en påminnelse om stagnasjon. Og så ble det rett og slett styggere og styggere. Burde det ikke heller rives? Skal det bare stå der og rope triste historier om fraflytting og forfall?
Et vindu på sørveggen
slepte inn sola
Nu e det åpent førr regn
Når vøta kjæm inn
vil det snart komme floa
Av råte og mått ifra næraste eng
Det sku bo folk i husan
Husan e som folk
Folk treng hus
Og hus treng folk
I all si tid
// Ola M. Bremnes
Øyas livsnerve: 50 år med lokale elever
Da skolen stengte, var det slutten på en epoke hele øya hadde vært involvert i. Naturligvis, skolen er et sentrum for alle barnefamilier, og denne skolen hadde også andre funksjoner, som samlingssted og samfunnshus. Minnene var mange.
Det hadde vært stor glede på øya da nybygget åpnet i 1954, endelig fikk man bedre plass enn i den eksisterende skolen og mer praktiske omgivelser. I første etasje var det til og med folkebad, en luksus for alle beboerne på øya, som delvis motsatte seg nymotens oppgradering fra privat brønn til kommunalt vannanlegg. I overgangsfasen var det både dusj og badstu å finne i det nye skolebygget, til bruk for øyfolket etter skoletid. Etterhvert kom den kommunale vanntanken og private baderom med dusj, og i løpet av årene ble bygget stadig ombygd og tilpasset. Gymsalen i første etasje besto og de to klasserommene i andre etasje besto. Det var også et lærerværelse og en egen leilighet for lærere som trengte tak over hodet. Etter hvert ble den leiligheten brukt til bibliotek og elevrådsmøter.
Fargene vekslet gjennom tiårene, i en periode var grunnmuren rød. På 80-tallet ble, som mange andre steder, de tradisjonelle vinduene byttet ut. Det ble ikke tatt hensyn til hvordan de originale vinduene så ut og utseende på bygget endret seg kraftig. Skifertaket fikk liten omsorg. Blant annet ble det satt inn en luftekanal og da rev man rett og slett bare toppen av den ene pipa, uten å tette taket skikkelig rundt. Ting ble litt halvveis.
Etterhvert ble skolen også hvitmalt, fargene forsvant.
Tidene var i endring. De siste årene var det ikke mer enn en håndfull elever på skolen.
2018: Nye eiere og nye planer
Men det ble ingen riving av bygget så mange har et forhold til. I stedet kjøpte vi det i mars 2018. Vi legger en ny plan. Bygget har mye vakkert særpreg og det er akkurat tidsnok å redde det, før lekkasjene i taket ødelegger enda mer og forfallet tar for mye tak. 600 kvadrat med muligheter og utfordringer, sier vi - og prosjekterer et næringsbygg med åpningsdato sommeren 2020. Et flerbruksbygg med sengeplasser og rom for kreativ næring, tilpasset gjennom sesongen. Innovasjon Norge støtter prosjektet, Kulturminnefondet velger å gi penger til takrenoveringen. Kommunens næringsfond er med og bitene faller på plass. Vi hyrer raskt dyktige arkitekter; Fredrik og Yashar besøke Seløya i september 2018 og interiørdesigner Anniken er full av både kjærlighet til øya og Helgeland og gode interiørideer. Selve renoveringen starter ikke før i mars 2019. Da er finansiering og praktiske planer i orden. De lokale mener vi er storoptimister og vi får ofte høre at vi «ikke ser ulækt på det» og det er jo for såvidt sant!
Kortreist kvalitet
Da renoveringen startet, i mars 2018, begynte vi utendørs. Det ble drenert rundt hele bygget, gravd ned ny septikktank, det usynlige grunnarbeidet - som er så viktig - tok tid. Så ble det skjært ut nye vindusåpninger gjennom betongen i første etasje, inn til den gamle gymsalen som blir kafébutikk. Inn med store eikevinduer! Mot sør var det knapt et vindu i bygget og det gjorde vi også noe med. Både i første og andre etasje ble det satt inn store vinduer mot sør, og lyset i huset ble enda mer fantastisk. Ødelagt kledning ble byttet ut og planken var kortreist, Odd Kjell sin sag fikk hyppige besøk.
De gode røttene
Dette bildet er tatt i 1964, det drikkes Cola på Storhåjen bak skolen. Bygget er fortsatt nytt. Det er færre trær i bakken, men denne sommeren håper vi mange vil ta turen til og rundt bygget og nyte utsikt og kanskje mimre litt, hvis du er blant dem som har røtter på stedet. La gammelt møte nytt - igjen. Uansett, velkommen til Seløy!
